Huden er en eksponeringsflate
Det vi smører på huden, tas opp i kroppen. Innen medisin utnyttes dette bevisst, blant annet gjennom plaster og medisinske kremer. Dette understreker at huden ikke bare er en barriere, men en aktiv eksponeringsflate. De kosmetiske produktene vi bruker hver dag, over tid, betyr noe – og kjemikalier tilsatt i hudpleie er relevant for oss.
Alt består av kjemiske forbindelser – også vann og naturlige fettstoffer. Når vi snakker om kjemikalier i hudpleie, mener vi i hovedsak syntetisk framstilte kjemiske stoffer som tilsettes for produktets tekniske egenskaper, som holdbarhet, duft eller konsistens.
Folkehelseinstituttet viser til at det finnes flere tusen kjemiske stoffer i bruk i Europa, hvorav mange er identifisert som problematiske eller særlig helse- og miljøfarlige, og at kunnskapen om langtidseffekter for mange av disse er mangelfull.
Det finnes allerede dokumentasjon som knytter flere av disse stoffene til uheldige effekter på helse og miljø. Allikevel finner en disse stoffene i kosmetiske produkter.
Kontroller gjennomført av Miljødirektoratet i 2025 avdekket miljø- og helseskadelige PFAS-relaterte stoffer i vanlige kosmetikkprodukter solgt i norske nettbutikker, til tross for at disse stoffene er forbudt i kosmetikk.
Vi sier ikke at all hudpleie er farlig. Men vi mener det er på tide med et skifte i hvordan vi tenker om hudpleie, at hudpleie handler om mer enn bare overflate og estetikk.
Ingredienser er viktig- og det er relevant å stille spørsmål ved hva vi utsetter kroppen for, dag etter dag. For oss starter dette med å velge bort det unødvendige. → Se våre produkter med få ingredienser
PFAS, ftalater og parabener – trenger vi dette på huden?
I følge FHI kan kosmetikk og kroppspleieprodukter være viktige kilder til eksponering for miljøgifter, blant annet parabener, ftalater og PFAS.
PFAS tilsettes bl.a i kosmetikk for å gjøre produkter mer vannavstøtende, fettavvisende eller mer holdbare over tid. De brytes ekstremt sakte ned, både i naturen og i kroppen, og er derfor kjent som «evighetskjemikalier». PFAS kobles til hormonforstyrrelser, påvirkning av immunforsvaret, kreft, belastning på lever og stoffskifte og hemmet fosterutvikling!
FTALATER brukes i kosmetikk som løsemidler og stabilisatorer, blant annet for å holde duftstoffer stabile og jevnt fordelt i produktet. I følge miljødirektoratet regnes flere ftalater som hormonforstyrrende og er av myndighetene klassifisert som reproduksjonsskadelige. De kan både skade forplantningsevnen og gi fosterskader.
PARABENER brukes som konserveringsmidler. Flere typer parabener har vist seg å ha østrogenlignende egenskaper, og debatten handler bl.a om langvarig, daglig eksponering og samlet belastning over tid, særlig i kombinasjon med andre hormonpåvirkende stoffer.
Vi mener det er rimelig å stille spørsmålet: Er det virkelig nødvendig å utsette kroppen for hudpleie med alle disse syntetiske kjemikaliene? → Vår måte å gjøre hudpleie enkelt på.
Når hudpleie ikke trenger å være komplisert - hvorfor ta unødvendig risiko?
Ærlig jentene
Når «lovlig» ikke nødvendigvis betyr «ufarlig»
Kosmetikk i Norge og EU er regulert, og det er viktig. Samtidig er det avgjørende å forstå hvordan disse reguleringene fungerer. De fleste kjemiske stoffer vurderes enkeltvis, med fastsatte grenseverdier. Det betyr at et stoff kan være vurdert som trygt i små mengder – isolert sett. Men kroppen møter ikke kjemikalier enkeltvis.
Vi bruker gjerne flere produkter daglig: krem, deodorant, såpe, solkrem og sminke. Dag etter dag. År etter år. Huden eksponeres dermed for mange ulike stoffer samtidig, i kombinasjon.
Dette omtales ofte som cocktaileffekten – og det er her kunnskapen fortsatt er begrenset. FHI beskriver at mennesker i hverdagen eksponeres for et stort antall kjemiske stoffer, ofte i lave doser, men fra mange kilder samtidig. De peker også på at en mangler kunnskap om langtidseffekter og den samlede belastningen over tid.
I 2023 gjennomførte FHI en kartlegging av miljøgifter hos barn og unge. Nesten alle barna i undersøkelsen hadde nivåer av bisfenol A (BPA) i urin over det European Food Safety Authority (EFSA) vurderer som trygt. For PFAS viste blodmålinger at i underkant av 30 % av barna lå over EFSAs grenseverdier.
Dette betyr ikke at én enkelt kilde er årsaken, men det understreker hvor utbredt eksponeringen for kjemiske stoffer i hverdagen faktisk er – og hvorfor samlet belastning over tid er relevant å ta på alvor.
For oss holder det i massevis med det vi vet. Når kunnskapen allerede peker på uheldige helseeffekter, er det ren fornuft å kutte unødvendig eksponering der vi kan.
Et ønske om å gjøre hudpleie mindre komplisert
|
Selv for oss som jobber med hudpleie og ingredienser til daglig, er det krevende å ha full oversikt. Det er et eget studium – og nærmest en umulig oppgave – å sette seg inn i kjemiske navn, reguleringer, grenseverdier og ny forskning som stadig endrer bildet.
Derfor har vi valgt å gjøre det enkelt. Vi velger det bort.
Vi velger få ingredienser.
Vi velger råvarer med kjent opprinnelse.
Ikke fordi alt annet er skadelig – men fordi det enkle og rene føles 100% riktig for oss.
Når vi bruker råvarer som er stabile i seg selv, og som huden kjenner igjen, faller behovet for mange tilsetningsstoffer bort. → Se hvordan vi lager hudpleie med få ingredienser For oss handler få ingredienser om oversikt. Når du forstår ingredienslisten, er det enklere å ta bevisste valg som reduserer unødvendig belastning – og gir kroppen rom til å fungere slik den er ment å gjøre. Er du klar for endring? Små, bevisste valg kan være nok. Hudpleie er et fint sted å begynne ❤️
Ærlig jentene lager ukomplisert hudpleie – god for huden, lett for deg!
|
Kilder:
- Folkehelseinstituttet (FHI) – Miljøgifter i norske barn – https://www.fhi.no/publ/2023/miljogifter-i-norske-barn/
- Folkehelseinstituttet (FHI) – Miljøgifter og kjemikalier – https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/miljo/miljogifter/
- Miljødirektoratet (2025) – Fant miljøfarlige stoffer i kosmetikk –
https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/mars-2025/fann-miljofarlege-stoff–i-kosmetikk2/ - Miljødirektoratet – Ftalater (hormonforstyrrende stoffer) –
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/den-norske-prioritetslista/hormonforstyrrende-stoffer/ftalater/


